OM OPPGÅRDEN

Forskerne mener at navnet Kvelia (Quelien) er avledet av det gamle ordet " kvæda", den syngende, en beskrivelse
av elva gjennom dalen. Den første bruker som hadde hjemmel på eiendommen, er Lars Bentsen, etter skjøte av 04.07.1758. Før den tid var det flere som bygslet den, helt fra 1693. Det var to eiere av gården i tida 1793 til 1850 da Jens Larsen Kveli, gift med Karen R. Estil, overtok. I 1864 døde kona Karen , og Jens giftet seg

på nytt med Dordi Olsdatter Kveli. Det var Jens Larsen Kveli som satte opp de fleste av husa som står på gammeltunet i dag.
Jens var en framsynt mann med allsidige evner. Det ble en veldig utvikling av gårdsbruket den tida han var bonde i Kvelia. Han var husdyrmannen, oppfinneren, nybrottsmannen, smeden, børsemakeren, ordføreren og regnskapsføreren. Jens Larsen Kveli kom til å prege utviklingen i jord-
og husdyrbruket i grenda. Jens Larsen Kveli omkom i ei drukningsulykke
i 1888, og Dordi ble gift på nytt med Jakob Fredriksen Holand.
De fikk heller ingen barn. Jakob døde i 1922 og Dordi i 1923.
Dordi hadde utstedt testamente til Jakobs yngre bror, Fredrik,

og hans kone Marit Hansdatter Skjelbred. Fredrik og Marit hadde fem barn. en av dem var Hans Fr. Kveli,
gift med Signe Olsdatter Kveliaunet. Hans fikk skjøte på eiendommen i 1923 ved å overta gjeld og løse ut sine søsken.  Det ble den yngste av seks barn, Sverre, som overtok gården i 1959. I 1977 fikk hans brorsønn,
Ole Harald Kveli, skjøte på Kveli 14/1.

All bebyggelse i Oppgården ble fredet 09.10.1941.
Det omfatter 10 hus. Senere ble husa i seteren også vernet.
Det er utført restaureringsarbeid 
på en del seterhus de siste åra. Det finns nå to seterstuer, et fjøs,
høybu, grisehus og melkehus (for avkjøling)
Hovedbygningen på gårdsanlegget er oppsatt i 1858 og Steinfjøset
i 1860. Stallbygningen som ble stående, kom ikke før i 1897, altså i
den tida Jakob Holand var bruker. Jens Larsen Kveli gjorde et forsøk med å bygge en stall av stein omkring 1870, men det var ikke vellykket. Dårlig murstein førte til at bygget raste sammen. Jakob Hoand fikk tak i svensken Mollin fra Offerdal til å mure stallbygningen.

Dynamitten hadde kommet, og Mollin sprengte stein av en veldig stor steinblokk som raste fra Kveliberget og
ble liggende på innmarka ovenfor bebyggelsen. Bakstestua, for det meste kalt Bekkstuggu, var opprinnelig oppført over bekken like øst for der den står i dag. Huset ble flyttet og oppført på nytt i 1905. Det var en kar som ble kalt Jakob Mester, som utførte muringa og satte opp huset. Han var sigøyner, født i Limingen og bosatt i Bjørkvattnet
i Sverige. Navnet bekkstuggu kommer vel av at huset opprinnelig var oppført over en bekk.

Jens Larsen Kveli bygde smia først for å være rustet til den senere byggingen. Byggeår for bur og bastu er usikkert, men det er trolig noe senere en steinfjøset. Låvebygningen, som hang sammen med fjøset som vinkelbygg, brant ned 04.12.1950. Portrommet i hjørnet mellom disse husa ble kalt "Kjørhusporten". Låven var på to etasjer og inneholdt plass for korn og tresking samt rom for kjøretøyer og jordbruksredskaper.
På grunnmuren etter dette huset ble det satt opp saufjøs sommeren 1959. Fjøset føyer seg derfor ikke helt godt inn i resten av bebyggelsen.
Det var to husmannplasser under Kveli, Nesmo og Hegglia. Nesmo ble fradelt i 1952 og fikk br.nr 34. Kveli, g.nr har nå over 50 g.nr.
Hegglia var husmannsplass helt til den ble fraflyttet i 1946.